DET FINNES KANSKJE EN UTVEI...

Jeg gikk på en bommert selv da jeg i fjor søkte meg inn på årsstudiet i psykologi på NTNU. Etter første opptak var jeg nummer 1 på venteliste, og i og med at det er så mange som går psykologi sa alle at jeg ville få en plass. Dagene gikk og det skjedde ikke noe mer, etterhvert fant jeg ut at det ikke ville være noe andre opptak. Likevell sa folk at jeg bare burde møte opp siden det alltid var noen som avslo. Og det gjorde jeg. Fikk vite at de ikke tok inn flere siden de allerede hadde overfylt studiet. Bummer! Jeg hadde en backupplan om å studere interiør, men fant fort ut at det ikke var noe for meg. Heldigvis møtte jeg opp da fadderuka starta og joinet en faddergruppe (det er ingen som har oversikt..), der fikk jeg fort ei venninne som fant ut at jeg kunne studere psykologi som privatist! Altså, bare ta eksamen ved NTNU egentlig. Siden forelesningene i psykologi var det bare å møte opp. Det eneste som ble forskjellen fra meg og de andre var at jeg ikke hadde it's learning å oppdatere meg på, og ikke fikk støtte fra lånekassen. Og ja, det er innmari upraktisk å ikke ha muligheten til å holde seg oppdatert. Ennå værre er det vel om du ikke har penger, men hva med å studere noe du ikke liker eller jobbe hardt med å ta opp fag fra videregående om du ikke må?


Det fantastiske jeg fant ut et stykke ut i året var at jeg kunne ha søkt emnestudier/åpne emner, og bare valgt psykologifagene i og med at de er åpne for alle. Kunne også ha søkt et annet studie og byttet over etterhvert. Det er kanskje noe de fleste er klar over, hvertfall etter å ha studert litt, men det var ikke jeg. Nå var jeg utrolig heldig å møte noen som hjalp meg å finne ut hva jeg kunne gjøre for å få studere psykologi, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg nok sannsyneligvis måttet jobbe dette året. Veldig lite motiverende når du ikke har et mål å jobbe mot.

Så mitt tips er å sjekke ut mulighetene for å studere de fagene du har lyst til selv om snittet på studiet du vil gå er høyt.