Flyttetanker og bursdagsønsker

Jeg tenker mye på at jeg skal flytte. Jeg har bodd på samme sted hele livet (ja, bortsett fra 1 mnd når jeg var nyfødt), og synes det er rart å skulle flytte til en ny og stor by. Jeg er vant til å ha mamma rundt meg som ordner om det er noe, og jeg begynner å lure veldig på hvordan jeg skal klare meg alene med to gutter. Eller, det jeg lurer mest på er hvordan vi skal skaffe oss alt vi trenger til leiligheten. Jeg vil ikke bruke de gamle oransje-brune håndklene fra 80-tallet som jeg iherdig har prøvd å få mamma til å kaste så lenge jeg kan huske. Jeg vil ha en stue som er fin og kul, ikke en sammensetning av rest-tingene fra hvert hjem som overhode ikke passer sammen. Kravstor? jeg føler ikke det. Planen er ikke å kjøpe alt nytt, tvert imot, men jeg vil at det skal bli fint, koselig. Det skal tross alt være hjemmet vårt en del år fremover.

Siden jeg faktisk har bursdag om ca to uker tenkte jeg å slenge inn en aldri så liten ønskeliste. Den inneholder en del kjedelige flytteting, men det kan jo være greit å ønske seg noe man faktisk trenger for en gangs skyld!

- Mobil. Ja, den jeg bruker nå er flott, men jeg savner muligheten til å ta bilder og spare på koselige meldinger. Samsungen hanvna jo i vinglasset...
- Sydentur.
- Flytte-for-seg-selv-ting/gavekort. Ja, det høres kjedelig ut, men det er det jeg ønsker meg mest akkurat nå. stressa mye?
- Håndkler.
- Enkelt servise.vi må jo ha noe å spise av. firkanta eller svart eller noe annet litt anderledes.
- Halv-pynta topper. Jeg har bare enten eller!
- Sko. Får man noen gang nok?
- Smykker. Får vel ikke nok av det heller gitt.
- Krølltang. Min ble flittig brukt av alle på vors og er broken.
- Opplevelser og minner med de jeg skal flytte vekk fra.

Ellers kan jeg jo nevne at bursdagen skal tilbringes i Danmark, mer presist på Roskilde. Skitten, jævlig og sannsynligvis drita lever jeg i håpet om å få mange øl og kreative gaffa-gaver.

Hunden min bruker truse!

Jeg tror ikke at det er bare meg som synes det her er sykt festlig. Dere skal se det live. jeg ler høyt innimellom.

Ellers er jeg dødsflink til å jobbe med muntlig. Etter å ha spist mer mat hjalp pappa meg med eksamensoppgaven, og jeg har hvertfall peiling på hva jeg skal ta for meg. Nå ser jeg på Gossip Girl, drikker te og spiser gulerøtter og potetgull med dipp. Etterpå blir det Ugly Betty, jeg orker ikke stresse med eksamen. Ennå. Jeg er en megafan av skippertak!

Jeg er så flink flink flink... ehm, nei?

Da var det klart for muntlig eksamen, i historie og filosofi. Kom ikke akkurat som noen bombe i og med at vi er 10 i klassen og lærern bare har oss. Temaet er ideologier og jeg kan egentlig velge hva jeg vil... Ikke det at det hjelper meg noe, er jo jævlig mye å ta av! Ikke nok med det; jeg skal opp først, av alle! Egentlig har jeg tenkt at muntlig er slækt, har ikke hatt det siden 10.klasse og da gikk det jo supert. Fant ut at forventningene og krava er en smule høyere nå, og at faget er historie og filosofi gjør det ikke så mye bedre. Da er omtrent det viktigste at du tenker, vurderer, belyser en sak fra flere sider, blablabla. Jeg som egentlig liker faget og hadde håpa på å komme opp i det, selv om religion riktignok var førstevalget.

Så flink som jeg er sitter jeg hjemme mens klokka er halv fem og har gjort fint lite. Eller, jeg har vært på biblioteket og lånt en haug med bøker (bøker er pluss i kildelista vet dere). Jeg sov en stund, ikke godt, men det var sykt digg likevell, på tross av at jeg drømte masse greier som jeg trodde var sant. Jeg har spist mat og enda litt mer mat. Ja, jeg blir fort hol og har lyst til å spise... Jeg har faktisk lest noe, og surfa litt etter stoff, men det gikk fort over til å omhandle blogger og voksing... Og gjett hva mer. Ja, jeg har sett på tv. sjokk.

Nå venter jeg igrunn bare på at mamma skal komme hjem å lage mer mat, og kanskje gi meg noen fornuftige innspill til oppgaven. Det kunne jeg trengt.

PS: standpunktskarakterene ble offentliggjort tidligere i dag, og sånn jeg kan se det har jeg faktisk en sjans for å komme inn på psykologi. Skjer det blir jeg sjeleglad :)

Snart ferdig, snart ferdig...

Nå har jeg akkurat snakka med Mattis som er på øvelse med militæret, siste øvelse faktisk. Han er gla og jeg er gla, siste øvelse gjør det mer virkelig at han snart er ferdig. Etter at jeg hadde lagt på for tredje og siste gang fant jeg ut at det egentlig var litt trist. Jeg har likt det å snakke med han for å bli avbrutt av at det plutselig kommer noen sånn at han må gå å gjøre det han egentlig skal. (ja, det skjedde to ganger i kveld).

Tidligere henta jeg, Anne Karin og Veslemøy Roskilde-billettene våre. Det var stort. Vi har masa om at vi måtte bestille i evigheter, og under en gathering på lørdag ble det endelig gjort. Billettene henger nå på tavla ved senga mi, og planleggingen kom fort i gang på vei hjem slik at vi måtte ta en biltur med påfølgende mathandlig, polbesøk, samt tv, kyllingsalat og vin. Ikke dumt! Nå er det bare å få kjøpt nytt telt!

Forresten var jeg på den nye jobben i dag for å avtale en del ting. Sjefen min heter Liv-Arnild, det er superfestlig. Det er ikke mulig at jeg er den eneste som synes det?? Jeg skal vaske gamle folks klær, sengetøy og gulv i sommer. Snakk om givende arbeid! Og så skal jeg lage frokost til de, og kanskje trille de en tur ut i sola. Penger blir det hvertfall.

I morgen får vi vite hva vi kommer opp i til muntlig eksamen. jeg har egentlig ikke stressa med det, tenker at jeg bare får ta det som det kommer. Begynt å lure på om det i hvert fall kunne vært greit å få seg en god natts søvn. Å vell, jeg klarer meg vel uansett.

Happytimes

Jeg er fornøyd. Koser meg gjør jeg. All innsatsen med ekstraoppgavene på skolen lønte seg,
fikk vippa 3 karakterer fra 4 til 5! Da følte jeg meg flink da, det er som jeg sier til mamma og pappa; om jeg har lyst til noe så får jeg det til! Likevel gikk ikke eksamen i markedsføring og ledelse så bra i går, tror ingen viste helt hva de skulle svare på oppgavene.. Den kjipe eksamnen ble fort glemt da det ble vors med grilling og kubbespill hos Mette. Det var sykt digg å være med venner igjen, jeg har styra så mye med ekstraoppgavene den siste uka at jeg nesten ikke har hatt kontakt med noen.

Vi tok oss en tur ut, siden det var gratis tenkte vi at vi ikke hadde noe å tape. Veel, ute var det ikke mange, men det kom seg litt nærmere ett. Jeg dro hjem og sov søtt i senga mi sammen med hundene mine. De sover aldri med meg, bortsett fra når jeg er hjemme alene. De er gode <3

I kveld blir det no grill/slækking her hjemme, blir nok kos. Det eneste som mangler er kjærsten, men han kommer neste helg og har ikke lenge igjen av militæret :)

JEG ER CA FERDIG PÅ SKOLEN :D

Morgenstund har gull i munn...?

Nå er klokka o7.43 og jeg har allerede vært opp i 2 timer. "hva faen?!" tenker du sikkert, og ja; det tenker jeg også. Jeg satt i hele går og i dag morges å gjorde ferdig de forbanna ekstraoppgavene jeg har tatt på meg for å vippe karakterene mine opp i stedet for ned. Den ene oppgaven ble i overkant av 11 sider så det bør fader meg være verdt det! Engelsk fremføring skal jeg ha etterpå, etter jeg har fått forberedelsesdelen til eksamen i markedsføring og ledelse som jeg har i morgen. Snakk om flink! Inrømmer at jeg er en liten smuule stolt av meg selv som gidder det her.

UTLEID

Det er utrolig hvor deilig det var å gå inn på finn.no å se det stå "UTLEID" på leiligheten vår, helt sykt var det. Gikk ikke opp for meg før nå når jeg så det der på finn akkurat som jeg så det sist når leiligheten vi ville ha gikk til noen andre. Nå er den vår og det er herlig!!

Meg, Mattis og Ole takka ja til leiligheten på Søndag og jeg gikk å smila og fnisa resten av familieselskapet den kvelden. Mattis har ordna leieavtalen i dag, så nå blir det bra. Det er sykt, nå skal jeg flytte! Ikke bare flytte, men jeg skal langt vekk og i tilegg flytte sammen med kjærsten. Det er skummelt når så mye skal skje på en gang; nytt sted, ny skole, ny jobb, ny leilighet og nye samboere. Nytt ansvar.

Her er leiligheten forresten:
http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=17593516

Livet er så utrolig skjørt, og så altfor mange liv ender før de egentlig har startet...

Ennå en trafikkulykke. For meg er det fjerde gang på under et år at det rammer noen jeg kjenner, tre av fire ganger var de innvolverte under 20 år. Det har skjedd så utrolig mye fælt det siste året at jeg lurer på om det er slik resten av livet skal bli.

Først mistet jeg to slektninger i fjor sommer, 3. august. De var brødre på 15 og 18 år, fikk sannsyneligvis vannplaning og kom over i motsatt kjørefelt i 80 km/t. Begge døde. Jeg var med å ryddet ut tingene deres fra vrakrestene. Det var helt for jævelig. Sko satt fast, blod i baksetet der ingen satt. Knuste cd'er overalt i bilen...

Så vår ble min tidligere barnevakt tatt av snøskred og døde, kun 23 år gammel. Hun var den blideste, mest sprudlene og eventyrlystne personen jeg noen gang har kjent. Samme dag døde faren til ei i klassen.

To kompiser kom over i motsatt kjørefelt og kræsja med en lastebil full av stein. De kom heldigvis fra det med livet i behold.

Jeg hadde også en tidligere klassekammerat som tok livet av seg.

En kompis av kusina mi som jeg har sittet oppe å tullet med til sent på natt kræsjet med motorsykkel. Legene fortalte at om han ikke hadde hatt den drakta han hadde, den dyreste og sikreste, så hadde han vært borte. Han slipper unna med livet i behold, men må kanskje amputere beina. Han har ligget på sykehus siden før påske...

Nå, for to dager siden kom en bil ut av veien, ble snudd på hodet og dunket inn i et tre, og pasasjeren som satt baki døde, bare 18 år gammel. Jeg kjente han egentlig ikke, men viste hvem han var og ser hvor ille det er for de som kjente han. Alle minnene fra de andre hendelsene det siste året dukker opp og jeg begynner å lure på om det virkelig er slik livet skal være. Skal jeg miste så mange kjente så ofte fremover også? Det kommer jo ikke til å være noen igjen til slutt om det skal fortsette slik. Jeg kommer ikke til å orke det...

På en annen side føler jeg meg heldig, det er ingenting som har hendt med mine nærmeste. Ikke ennå. Men jeg venter på det, det må jo bare skje før eller siden, og jeg kommer ikke til å takle det. Jeg ser hvordan alt annet som er mye lenger unnå går innpå meg, og forstår ikke hvordan det skal gå.

Jeg savner alle de jeg har mistet, spesielt de jeg har mistet på tragiske måter det siste året. Det er som om vi plutselig, helt uventet ble voksne og fikk se hvor grusomt livet kan være. Det er som om det er en slags opprydning siden jeg ikke har opplevd slike tragedier før, og derfor må alt skje på en gang.

Alle sammen, tenk på de rundt dere og hvor mye du betyr for dem, tenk på hvordan du kjører. Litt uskyldig morro kan så fort gå utrolig galt og det er for jævlig for de som sitter igjen.