I går gråt jeg på bussen

Det stemmer, og her i Trondheim er bussen ganske full. Jeg var på vei til skolen, satt å så igjennom boka om argumentasjonsteori mens jeg hørte på ipoden. Jeg har ipoden min på shuffle med random musikk fra pc'n så jeg ble satt ut når sangen en kompis sang i begravelsen til en nær familievenn som døde i et snøskred i februar, bare 23 år gammel. Jeg klarte ikke å holde tårene ordentlig tilbake, det er noe med den sangen som tar meg tilbake til dagene rundt begravelsen. Det er ikke skjeldent at det har dukket opp i tankene mine og jeg har begynt å gråte, men det er en stundt siden det har skjedd nå, og det kom så uventet. Jeg savner henne og vet så godt at jeg ikke er den eneste.


Det er rart hvordan en ting plutselig kan få frem så sterke minner og endre humøret totalt.