I lost a piece of me, somewhere along the way..

Jeg har egentlig hatt litt sånn dårig samvittighet fordi jeg ikke har savna jentene som er i USA no særlig, ikke sånn ordentlig... men i dag på skolen fikk jeg høre av noen at Tine Lise kanskje skulle hjem og når jeg fikk sjekka litt selv og fant ut at Rine er på vei til å bytte familie og hvor vanskelig det er for de to.. så begynte jeg å savne alle skikkelig masse! Helt sånn pluttselig er det helt jævlig å ikke ha de her.. og jeg sitter med tårene i øynene Det hadde vært deilig å få Tine Lise hjem igjen på en måte, men jeg vil ikke at hun skal komme hjem forde Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke dro selv og hater det. Det er fælt å få høre at de ikke har det bra, spessiellt når jeg ikke har hatt så mye kontakt med de. Tror det er litt sånn at jeg vil litt ekstra at de skal bli der siden jeg ikke dro selv.. er jo ikke det at jeg ikke vil ha de tilbake! Jeg gleder meg helt sykt til å besøke de.. men nå har jeg mest lyst til å bare ringe å høre stemmene deres igjen! Tror ikke jeg hadde klart å si noe da, bare grini, for det gjør jeg nå :P Sykt merkelig det er å pluttselig savne de så mye...